søndag 26. oktober 2014

Julekalender

Vinden river godt i trærne i dag, og det uler skikkelig rundt hushjørnet. Her frister det absolutt ikke å gå ut. Da foretrekker jeg heller å kose meg inne på syrommet. Her er det alltid godt med prosjekter å holde på med, så sånn sett kan vinden holde på så lenge den vil.

Tjuvstarten på julen kommer tidligere og tidligere for hvert år. Vi har ikke hatt Halloween ennå, og likevel er det flere butikker som har begynt å selge julemat og julepynt. For meg er det desember som er julemåneden, så jeg forsøker alltid å holde igjen så lenge som mulig.
Men, skal man rekke å bli ferdig med noe av det man har planlagt så er det nok på tide å komme igang. Spesielt siden jeg skal sy Quiltedamens Julekalender i år. Den er etter mønster fra AnnAKa og skal jo være ferdig allerede 1. desember. Så her er det bare å henge i.



Sånn skal den bli.



Blokk nr. en er nesten ferdig. Mangler bl. a. litt brodering på teksten.
Og så har jeg så vidt kommet igang med blokk nr. 2

Her er alle delene til blokk nr. 2 - Mye arbeid,
men såååå gøy :-)

lørdag 25. oktober 2014

Zanzibar - Slavehistorie

Andre del av reisen vår besto av en uke sol og badeferie på Zanzibar. Øygruppen er en del av Tanzania og ligger i det indiske hav. 



Hvite strender og azurblått hav så langt øyet kan se.

Dagen etter at vi hadde kommet frem tok vi en tur inn til Stone Town som er den gamle delen av Zanzibar by. Her var det utallige smale gater som gikk på kryss og tvers. Selv om vi hadde med oss et gatekart klarte vi ganske snart å gå oss skikkelig vill. Heldigvis var det en som forbarmet seg over oss, og plutselig befant vi oss sammen med den beste guiden vi noensinne kunne drømme om. Han var født og oppvokst i Stone Town, og delte gladelig med seg av sine kunnskaper om byen. 





Vi fikk vite at Zanzibar er 97 % muslimsk. De resterende prosentene fordelte seg på kristendom, hinduisme og buddhisme. Likevel var det ikke vanskelig å finne symboler for andre trosretninger. Her er kirken og moskeen side om side.






Vi startet rundturen med et besøkt til Østafrikas første anglikanske kirke. Den ble oppført som et symbol på slavehandelen som hadde foregått her.

Kirken er oppført på grunnen der slavemarkedet fant sted, og grunnstenen ble lagt juledag samme år som slavemarkedet opphørte. Dette skjedde etter press fra engelskmennene i 1873. Likevel fortsatte slavehandelen andre steder rundt omkring i byen, og opphørte først endelig et stykke inne i 1900-tallet.

Alteret var omgitt av nydelige kobberstikk.



I gulvet foran alteret er det markert en sirkel som symboliserer det stedet hvor slavene ble pisket,
enten som straff, eller for å vise kundene slavenes styrke.
De som lot være å skrike ble ansett som sterke og fikk en høy pris,
mens de som skrek var svake og gikk for en slikk og ingenting.



I kirkens kjeller er det et museum hvor vi fikk se fangehullene der slavene ble oppbevart.
De døde ofte på grunn av varmen, samt mangel på mat og drikke.





I dette lille rommet på ca 8 kvm. ble 75 menn lenket sammen i opptil
en uke om gangen.




På den andre siden av inngangen ble kvinnene plassert. Samme antall og
samme størrelse på rommet.





Her demonstrerer Anders og guiden hvordan lenkene fungerte.






Minnesmerket utenfor kirken på slavemarkedet







Da Zanzibar var på sitt høyeste ble det solgt omtrent 50.000 slaver i året på dette slavemarkedet. Slavene ble tatt til fange inne på Afrikas fastland, og deretter transportert til Zanzibar for å bli solgt videre. Før selve auksjonen startet ble slavene iført et lite klede om livet. Mennenes kropper ble smurt i olje, mens kvinner og barn ble pyntet med smykker. Slavene ble grundig sjekket, og både øyne, armer, tenner o.l. ble besiktiget før prisen ble fastsatt, og slaven ble deretter solgt til høystbydende.